Fri10242014

Sist oppdatert:15:24:13

  Fajr 05:58 Soloppg. 08:15 | Dhuhr 13:11 | Asr 15:08 | Maghrib 17:46 | Isha 20:04 Månedsvisning

Back Nyheter Kronikker Arvesynd: Skal noen lastes for andres synder?

Arvesynd: Skal noen lastes for andres synder?

arvesynd

Etter de kristnes mest religiøse høytid, påsken, går mine tanker til et av de aller mest elskede mennesker som har levd; Isa eller Jesus (fred være med ham). Døde han på korset? Skulle han, som et av de beste mennesker som har levd, betale og lide for noe som andre hadde gjort? Hvor kommer en slik tanke i fra; at Jesus døde for at menneskene skulle bli tilgitt fra en arvet synd, og slik få frelse?

Av Jorunn Jasmin Oksvold.

Hvorfor kom egentlig Jesus?

Jesus er for muslimer en av de mest kjære og viktige profeter, som kom til sitt folk med bestemt et budskap – evangeliet – for å bekrefte det som tidligere var blitt åpenbart. Budskapet var å tjene Den Ene, Evige og Allmektige Gud, og korrigere de feil som var blitt gjort:

«Da Jesus kom med tegn og klare bevis, sa han: "Jeg har kommet til dere med Visdom og for å gjøre klart for dere noen av de (punkter) dere er uenige om. Derfor, frykt Gud og adlyd meg. Gud, Han er min Herre og deres Herre, det er Ham dere skal dyrke - dette er en Rett Vei."»
[Koranen 43:63-64]

Koranen: Det siste testamentet

For muslimer er både den opprinnelige Toraen og Evangeliet (Det gamle og Nye testamentet) åpenbaringer fra Gud, og Koranen er det Siste testamentet som sluttfører og komplementerer budskapet til hele menneskeheten. Fra Koranen avkreftes forestillingen om at Jesus døde på korset, men «det så slik ut for dem». Jesus ble tatt opp til himmelen der han fremdeles lever, og skal komme ned på jorden for å beseire Antikrist før Dommedag.

Jesus er for muslimer både en høyt elsket profet og Messias, og dersom mennesket hadde gjort noe syndig, hvorfor skulle da Gud inkarnere seg til et menneske for å gjøre opp for alle andres synder? I islam så er mennesket ansvarlig for de gale ting de har gjort i form av sine egne handlinger, og tilgivelse fås gjennom Guds nåde og oppriktig anger.

Maria: Opphøyet og valgt foran all verdens kvinner

Jesus ble født mirakuløst av sin mor Maria uten en menneskelig biologisk far. Maria gikk gjennom en svært vanskelig tid med denne store oppgave hun var blitt tildelt, og sa:

«Min Herre! Hvordan kan jeg ha et barn når ingen mann har rørt ved meg? Han sa: Så (skal det være). Allah skaper hva Han vil. Hvis Han forordner en ting, sier Han bare til det: Vær! Og det er.»
[Koranen 3:47]

Maria er beskrevet i Koranen som en svært ydmyk og ren kvinne, som har blitt spesielt valgt ut av Gud:

«Maria, Gud har utvalgt deg og gjort deg ren – utvalgt deg fremfor alle jordens kvinner»
[Koranen 3:42]

Et kapittel i Koranen er tildelt hennes navn, kapittel 19 – Maria, og det står ellers mye om henne og Jesu familie, blant annet om profet Sakarja og hans sønn Johannes (døperen) (fvmd) i kapittel 3, Imrans hus og kapittel 5, Det dekkede bord.

Hvor kommer tanken om arvesynd fra?

Fra det gamle testamentet står det i Esekiels bok (18:20) «Den som synder, skal selv dø. En sønn skal ikke bære farens skyld, og en far skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdige skal få igjen for sin rettferd, og den urettferdige skal rammes av sin egen urett.»

Dette motsier nettopp tanken om at synd skal gå i arv, så hvorfra kommer denne forestilling? Begrepet arvesynd dukket først opp i et brev som Augustin av Hippo (også kjent som st. Augustin) skrev til Biskopen av Eclanum litt over 400 år etter Jesus. Augustin var den første teologen som noensinne hevdet at synden til Adam ble overført fra generasjon til generasjon slik at menneskeheten ble en massa damnata (en dømt gruppe). Da Augustin var en så viktig lærd innen kirken, ble dette fort et katolsk dogme. Det er denne ideen som er grunnlaget for at kristne i dag sier at «Jesus døde for våre synder», fordi tidlige kristne trodde at man måtte ta ansvar for syndene sine i etterlivet til tross for at de trodde at Jesus ble korsfestet.

Augustin så på barnedåpen som så nødvendig for frelsen, at dersom et barn døde før det var blitt døpt ble det betraktet som evig fortapt. I islam er utgangspunktet at alle barn fødes rene og syndfrie i sin naturlige tilstand som troende på én Gud, som muslimer, og vil gå direkte til Paradis dersom de dør før de når ansvarlig alder.

Adam og Eva: Anger og tilgivelse

I følge islam er beretningen om Adam og Eva i Paradis ikke en beretning om et «fall», men om hvordan to mennesker gjorde opprør mot Guds lov og lot seg friste av det onde; om hvordan de angret sine feil og ba om tilgivelse - og slik viste de seg verdige til å ta imot deres oppgave som Guds arvtakere og forvaltere på jorden:

«[Siden] nådde Adam av ord fra sin Herre og Han tok imot [Adams] anger - Han er Den som går den angerfulle i møte, Den mest Barmhjertige.»
[Koranen 2:37]

«De (Adam og Eva) sa: "Vår Skaper! Vi har skadet oss selv. Hvis Du ikke tilgir oss og forbarmer Deg over oss, er vi med sikkerhet alltid fortapte!"»
[Koranen 7:23]

«Det er Han som har gjort dere til Sine arvtakere og stedfortredere på jorden: Som har opphøyd noen av dere i rang over andre slik at Han kan sette dere på prøve ved de gaver Han har gitt: Din Herre er snar til å straffe - men sannelig er Han Den stadig tilgivende, Den mest Nåderike»
[Koranen 6:165]

Referanser:
Yusuf Estes: Fra kristen tro til islam:
http://damialeon.blogspot.com/2009/12/lesson-from-yusuf-estes.html (oppsøkt 15.04.12)

You are now being logged in using your Facebook credentials

LES OGSÅ: