Jeg velger ikke klær for å tilfredsstille deg ^Spesial

Også publisert i Aftenposten 3. juni 2016.

Hvem tror du at du er?

Jeg forstår. Synet av en kvinne med ansiktet dekket til og lange kjoler gjør noe med deg. Jeg forstår, men jeg vil gjerne vite hvem du tror du er som skal fortelle meg hva jeg kan og ikke kan gå med?

Du som går bort til muslimske kvinner, enten de går med hijab eller niqab, og ber dem ta av seg sine plagg. Du som ønsker å kontrollere meg og andre som går kledd som meg.

Hvorfor irriterer det deg?

Mitt valg av klær er personlig. Jeg har valgt å gå med det, og jeg tar i bruk min rett til å utøve min religion slik jeg ønsker. Hvorfor irriterer det deg? Hvorfor blir du helt rød i ansiktet når jeg svarer at jeg ikke velger hvilke klær jeg går med for å tilfredsstille deg?

Hvis jeg inviterer til en sivilisert samtale, risikerer jeg å se ryggen til den andre. Folk elsker å fortelle meg at jeg er undertrykt, at jeg trenger å reddes, men får jeg muligheten til å forklare? Det skjer ikke. Først antar de at jeg ikke kan språket, og når jeg svarer på norsk og prøver å virke snill, så går folk sin vei.

De har tid til å følge etter muslimske kvinner på offentlige steder og trakassere dem, men de har ikke tid til å lytte når vi kommer med motsvar. Det er undertrykkende at folk nekter å lytte fordi jeg er «hjernevasket».

Du vil ikke forandre noe

Jeg går kledd slik jeg ønsker. Jeg hverken krever eller forventer forståelse, men jeg krever å bli behandlet som et likeverdig menneske – for det er jeg. Så til deg som tror at du kan bestemme hvilke klær jeg kan bruke og ikke bruke: Du er bare enda en irrelevant og irriterende mening. Det du sier vil ikke forandre noe, så kanskje det er på tide å komme seg av den høye hesten, og behandle andre rundt deg med medmenneskelighet.